hits

Nå er det snart jul! *tanker*

Julen nærmer seg med stormskritt. Julevarene har vært i butikk i godt over en måned nå og radiokanalene spiller julemusikk. Folk prater om julegaver og julekalendere, og presset om å finne den perfekte gaven øker.

Jeg elsker jula! Desember er den måneden jeg går inn i med kos som fortegn. 1.desember begynner jeg å pynte og jeg gleder meg til dager fulle av førjulsstemning, koselige aktiviteter og masse kos. Det er sjeldent slik det blir. Hverdag er hverdag. Men det stopper meg ikke fra å drømme om det og ønske det. Og det gjenspeiles i måten jeg pynter på. Hver pyntegjenstand, hvert lys, hver pute og duk, plassert med omhu. Jeg vet det er mye snakk om ekte tre vs plasttre. Vi har plasttre og det kommer også ned fra loftet og blir pyntet 1.desember. Det er ikke et must for meg med det treet egentlig. Jeg kunne egentlig ha tenkt meg et tre ala disse(bilder fra Pinterest):

Eller så kunne jeg bare ha pynta grønnplantene mine! Jeg har en del fin juletrepynt, men man MÅ jo ikke henge de på et tre. Det finnes mye annet gøy man kan gjøre med de! Jeg er ikke så glad i julekuler, men litt sånn retropynt er kult. Det er derfor min pynt aldri vil bli interiørbladverdig, men det går veldig fint, for jeg digger måten jeg pynter på! Det er så koselig(bare for å hente inn kosen her igjen). Det er nemlig kosen som gjør at jeg liker desember og jula. Selve julaften (evt lille julaften, hei livet med barn med eksen) er helt ok. Igjen, jeg liker kosen og det er koselig med folk rundt meg, men jeg misliker alt stresset som følger med. I dagene før og selve dagen, er det masse stress med å gjøre i stand og alt skal være så perfekt, og så kommer besøket og alt skal skje innenfor en viss tidsramme. Det gjelder jo for så vidt om vi skal bort og. Det er et tidsskjema å holde og når kvelden er omme, er det som  lufta i en ballong slippes ut. Jeg ønsker meg en jul uten alt det stresset. At man lager god mat sammen, sitter i kosetøy, tenner lys og bare har det koselig sammen uten stress og pentøy. Og gjerne uten gavene.
De som kjenner meg vet at jeg liker å gi gaver og gjøre stas på folk. Men å ha en liste å gå etter og å måtte huske at bruker du 300kr på Ola, så må du bruke 300kr hver på Kari, Jonas og Silje og. Og så må du ikke glemme at hvis du ikke kjøper for minst 500kr(hver) til Jonny og Siri, så er det ikke godt nok! Og gud forby at du prøver å tenke miljøvennlig eller går for gaver med mening. Altså, jeg dømmer ingen, folk må gjøre som de vil. Det jeg reagerer på, er presset og kravene som følger med det som skal være en koselig familiehøytid. De kravene og presset som gjør at om jeg ser noe som hadde vært perfekt for Jonas på Fretex, så må jeg tenke på at om det koster 150 brukt(og kanskje 300 nytt), så må jeg fylle opp priskvoten slik at det ikke er prismessig forskjell på ham og de andre som skal ha gaver til 300kr. Det dreper gleden min litt, for da er det ikke tanken som teller lenger, det er prislappen. For jeg vet at selv om noen blir veldig glade og ikke bryr seg om prislappen men tanken bak, så er det andre som sitter og sammenligner hva de får med hva andre får. Og før noen prøver å gjette seg frem til hvem jeg snakker om, bare la være, dette er en ting jeg har sett i mange familier og gjennom de siste....15 årene jeg har deltatt i julefeiringer og pratet med andre om det. Det er mange rundt om som burde gå i seg selv og tenke på hva som er viktig når de får gaver, prisen eller tanken bak. I mine øyne har en gave langt mer verdi når den er kjøpt med kjærlighet og ikke tvang.
Jeg vet med meg selv at jeg blåser en lang marsj i prislappen. Jeg blir glad for gaver, men det er ikke et must. Det er tanken bak en evt gave som betyr noe. Om det er en bolle som er kjøpt på brukten eller på Glassmagasinet er et fett for meg. Det som betyr noe er at personen som kjøpte den så den og tenkte på meg. Trenger ikke å kjøpe den engang! Om jeg bare får en snap hvor det står: "Jeg så denne bollen og den minte meg om deg fordi den er så fargerik og spesiell.", så er det i grunnen alt jeg trenger. Den snappen viser kjærlighet, omtanke og at de sekundene/minuttene det tok for personen å sende meg den snappen er sekunder/minutter som er dedikert til meg. De kunne vært dedikert til mange andre, men de ble dedikert til meg. Det er minutter/sekunder den personen aldri får tilbake. De gav personen til meg. For en vakker gave!♥

Håper dere alle får en desember fylt med kos og glede, og minimalt med stress♥ Husk å puste med magen og husk at det er tanken bak som teller, ikke pengene eller mengden :)
 

Carpe Vita♥

Jeg er tilbake!

Nå er det lenge siden jeg har blogget, og det har hatt sine årsaker. Fra juni og til midten av august hadde jeg en hjernerystelse, og jeg var knalldårlig. Da er ikke blogging høyest på prioriteringslisten. Og så har jeg hatt en del nedturer i høst hvor jeg rett og slett bare har gjort det jeg har måttet gjøre for å komme gjennom hverdagen. Dette har vært ganske tydelig på alle mine SoMe-kanaler. De har blitt nedprioritert. De eneste tingene som har blitt prioritert på SoMe, er Vegansnappen, Kronisksnappen og MatTilFamilien. Men jeg har måttet trappe ned der og. Jeg har en del blogginnlegg klare i hodet da. Det er mye jeg har tenkt på, og mye jeg ønsker å formidle.

I skrivende stund venter jeg på at en journalist skal ringe meg og intervjue meg om PCOS. Hun hadde lest innleggene mine her fra for to år siden og likt de. Det er jo veldig stas da! Og det passer egentlig både bra og dårlig at hun ringer i dag. Jeg har sovet dårlig i det siste, og det påvirker hormonene mine, så i dag kjenner jeg virkelig at eggløsningen er i komminga.  Jeg er ikke i form, magen vrir seg og jeg er ganske utslitt. Vanligvis ville jeg ha takket nei til avtaler i dag, men et intervju i dag passer fint for da er det lettere å formidle hvordan syndromet påvirker meg. De sier jo at bak skyene er himmelen alltid blå, og det er det jeg fokuserer på i dag. Dette blir et bra intervju!

Jeg pleier å tenke at jeg er heldig som har klart å få en normal syklus ved å endre kostholdet og å trene, at jeg har en lett form for PCOS, men når smertene kommer og jeg ser på de andre symptomene, så er det ikke like lett allikevel. På gode dager er det fort å glemme at man må passe på, at man må forebygge slik at helsa fremover blir så bra den bare kan bli! Jeg ønsker jo ikke å få noen av følgesykdommene!

Vet dere hva jeg syns er skummelt? At flere og flere får dette syndromet og at forskningen går veldig tregt. Det er ikke lenge siden jeg leste at det nå er 1 av 5 kvinner som har PCOS. Jeg er litt usikker på om det er på verdensbasis eller i USA, men det er skumle tall! Og med tanke på at mange ikke vet hva PCOS er, så er det mange som tror det bare sitter i hodet eller de blir enda sykere enn de ville ha blitt om de visste at de hadde PCOS. Dette er fra en underskriftskampanje:

"If I knew about pcos I may have been able to avoid stage 1 grade 1a endometrial cancer that metastized to stage 4 . Diagnosed with endometrial cancer at the age of 36. - Jessica"


Jeg syns det er ganske utrolig. Husk at kunnskap kan redde liv! Jeg håper det snart kommer mer kunnskap om PCOS og at det kommer en kur.

 

Jeg håper dere har det bra♥

Carpe Vita♥

Jeg er nesten

Jeg er nesten ganske mye. Jeg husker jeg ofte fikk beskjed om at jeg ikke fullførte ting jeg startet på, og det har i grunnen fulgt meg store deler av livet. Jeg spilte i korps, ridd og jeg spilte håndball, men jeg sluttet når vi flyttet for jeg turte ikke å spørre de i den nye klassen om aktivitetene som var i området. Jeg var redd for å feile og ikke være god nok. Jeg spilte piano i noen år, men jeg har korte fingre og er ikke innmari god på å lese noter(raskt), så jeg øvde og øvde til jeg kunne sangene utenat. Så ting tok tid. Jeg har jobbet og hatt praksis i butikk, helsevesenet, skole og på gartneri. Jeg har studert i England, tatt engelsk forberedende og ex.phil. Jeg har nesten blitt multimedia-designer, men jeg sluttet på skolen for jeg ble gravid og hadde 0 konsentrasjon til å jobbe med oppgavene. Jeg ble nesten helsefagarbeider, og jeg manglet bare noen måneder med praksis, men så var ikke veilederen min på NAV så sikker på om jeg passet som det, så da ble jeg flyttet over til noe som passet meg bedre. Men det tok jo ikke lange tiden før de gav meg uføresøknaden og ba meg søke 100% ufør(i stedet for de 50 det var snakk om lenge).

Jeg kan velge å se tilbake på den delen av livet mitt og tenke at jeg har feila så sinnsykt. Men(!!), når jeg ser tilbake på disse årene med nesten, og halvveis og litt av hvert, så ser jeg ikke en person som har feila. Jeg ser en person som har vært innom veldig mye forskjellig og har tilegna seg masse kunnskap. Ok, så har jeg ikke fullført et helt skoleløp siden jeg gikk allmennfag(og for så vidt ex.phil, men det var en del av engelsk bachelor som jeg avbrøt pga massiv angst+++). Nei, vent litt! Jeg har fullført Reiki 1 og Reiki 2! Men poenget mitt er at jeg kan masse! Og jeg bruker det i hverdagen. Jeg vet hva som ser bra ut og hva som funker/ikke funker i et bilde. Jeg har en helt annen forståelse for musikk enn mange andre. Jeg har masse empati og kan snakke med mennesker som andre kanskje syns er vanskelig å prate med. Jeg vet hva man trenger å gå til legen for og ikke. Jeg kan mer enn grunnleggende førstehjelp. Jeg kan sette sammen buketter og jeg klarer å holde liv i plantene mine mer enn i en måned. De jeg har inne nå har levd godt i snart ett år nå, og de lever i beste velgående :D Jeg kan masse om ernæring. Jeg fyller hyller som en proff og vet hvordan jeg skal behandle kunder. 

Selv om jeg vil ha en lege til å behandle meg, og en elektriker til å fikse det elektriske, så tror jeg det er på tide å slutte å se på mennesker med halvferdige løp og hull i cv'en som mindre verdt. Det er mange der ute som er ubrukte ressurser. Hver dag ser jeg mennesker som har så mye å komme med, men som ikke passer inn i samfunnets bokser. Det er så mye ubrukte ressurser der ute, og det smerter meg å se. Så mange som er veldig syke, men allikevel har talenter som verden virkelig kunne ha trengt. Jeg følger mange snapper hvor det er mennesker som har forskjellige utfordringer. Og ofte tenker jeg at jeg skulle ønske jeg hadde en bedrift hvor vi kunne ha samarbeidet. Hvor vi satt på hver vår side av landet, eller i sofaen og gjorde vår greie utifra hva vi klarte. En er kanskje skikkelig god til å skrive, en annen til å illustrere og den tredje har en skikkelig god ide til en bok men aner ikke hvordan h*n skal formulere det. De tre jobber sammen og *bæm* så har de en skikkelig bra bok. En er kanskje god til å tegne design, en annen er en kløpper på symaskina, og *vips* har de designet en kolleksjon. Og så er det kanskje en regnskapsfører eller en tidligere bedriftsleder som har blitt ufør som sitter på masse kunnskap om hvordan man driver en bedrift, og så har man en bedrift med mennesker som ikke passer inn i hvordan samfunnet fungerer, som plutselig fungerer på sin måte! Nå vil jo ikke det allikevel passe for alle, men i mitt hode høres det ut som en super idé for å gi flere som lever på litt på utsiden av samfunnet mer mening i hverdagen.
For det kan være ganske tomt på denne siden. Man gjør sitt beste for å fylle opp hverdagen og gi den mening, men det er ikke alltid lett når man går glipp av så mye som samfunnet er bygd opp av. Som ufør så blir man lett glemt for man er ikke like synlig som når man går på skole eller jobb og man svinner litt hen.
Det er derfor jeg blogger med ujevne mellomrom og er en relativt aktiv snapper, for jeg nekter å svinne hen og bli usynlig. Det er ikke den jeg er. Det er som mamma sier: Jeg er som pappa når han levde. Han tok over rommet når han kom inn, og det gjør jeg og. Og selv om det ikke alltid er en god egenskap(litt selvinnsikt har jeg da), så er det styrke i den egenskapen :) Og hvem vet, plutselig så har jeg funnet min greie og så kan jeg trappe ned på uføren og opp på jobbingen. Og da tar jeg ikke bare over rommet, men verden! :D :D :D Neida, jeg måtte bare lette litt på stemningen. Men jeg har et mål om å bli mindre ufør, for det å ha konstant ferie, er ikke noe å trakte etter...

Merker dere at jeg har tenkt på dette en stund eller? Hehe.. Men det var viktig for meg å få letta hjertet på dette temaet for jeg føler det er ganske viktig.

Jeg er kanskje bare nesten utdanna, men jeg er helt Ester!♥

Carpe vita og nyt det!♥

Ut og plukke søppel

For to uker siden var det dugnad her jeg bor og det ble plukket masse søppel, men jeg har lagt merke til at det lå en del igjen og at det har kommet mer til. Så jeg tok en liten runde med søppelplukkeren min og en bærepose. Runden jeg gikk var på 450 meter, den tar vanligvis 5 minutter å gå. Jeg brukte over 40 minutter og jeg tok begge sider av veien pluss parkeringsplassen. Jeg plukket opp glasskår, plast etter en knust baklykt, en penn noen har kjørt over, masse isoporbiter, sneiper, og masse annet søppel. Og da lurer jeg på; Hva i all verden gjør at vi ikke plukker opp etter oss? Hadde jeg mistet et glass, så hadde jeg plukket opp det jeg kunne finne av biter. Hadde jeg røyka eller snusa, hadde jeg passet på å treffe en søppelkasse når jeg skulle kaste det. Jeg skjønner jo at det er glør å tenke på når det gjelder sneiper, men kom igjen'a! Klarer du å slukke den med skoen, klarer du å bøye deg ned og plukke den opp og kaste den i nærmeste dunk.. Jeg forstår virkelig ikke hvordan folk kan hive fra seg så mye skit i naturen..

450 meter + 40 minutter = 3/4 full bærepose.

Skal ta en lengre tur senere i dag og plukke. Dette var bare en "rask" runde før frokost..

Ha en fin dag!

Carpe vita♥

 

#natur #holdnorgerent #plukkenpose #søppel #plukkoppsøpladi #helenorgerydder

Veganske ansiktsmasker og skrubber

Gooood kveld! I dag har jeg vært på Vegansnappen og kosa meg. Lagde et par skrubber og en ansiktsmaske jeg tenkte å legge ut på bloggen. So here we og! :D

Ansiktsmaske 1:
Denne masken er hydrerende, betennelsesdempende og full av antioksidanter.

1 dl havregryn
0,5 dl soyayoghurt
1 håndfull blåbær

Stavmiks(eller bruk en foodprosessor) havregrynene lett, bland inn soyayoghurten og blåbærene og stavmiks til en fin paste. Påfør ansiktet og la virke i 10-15 minutter før du vasker det nøye vekk.

 

Ansiktsmaske 2:
Denne masken vil gi deg en fin glød♥

1 dl havregryn
2 ss kakao
2 ss kaffegrut
Plantemelk

Miks sammen det tørre. Tilsett så plantemelk(litt og litt) til du får en tykk paste. Påfør ansiktet og la virke i 10-15 minutter(det vil stivne litt). Vask av med en fuktig klut.

 

Ansikt- og kropps-skrubb 1:

0,5 dl brunt sukker
2 ss sukker
2 ss olivenolje

Bland sammen alt sammen og ha på en liten krukke. Dette er 4 porsjoner med ansiktsskrubb, men jeg bruker gjerne hele krukka på kroppen :D Skrubben er holdbar i et par uker i en lufttett krukke. 1-2 måneder om du plasserer krukka i kjøleskapet.

 

 

Ansikt- og kropps-skrubb 2:

Og så delte jeg denne fra Peta: https://www.peta.org/living/personal-care-fashion/cup-o-joe-diy-facial-scrub/

 

Kommer til å dele flere oppskrifter de neste dagene, men i dag har dagen rett og slett løpt fra meg!

Carpe vita♥

Sukkerstopp uke 1

Nå har det gått en uke siden jeg skrev at jeg skulle ha godte/sukkerstopp. Og jeg har klart å holde meg en hel uke!
På lørdag kjente jeg de første bivirkningene av at jeg hadde gått såkalt "cold turkey". Guttungen og jeg skulle en tur på Prana og spise lunsj, og jeg kjente at når vi kjørte bort dit, sank blodsukkeret mitt og jeg ble svimmel og uvel. Det hjalp når vi fikk i oss mat da. Og guriland for et deilig måltid! Vi spiste gulrot- og søtpotetsuppe servert med tørka sopp, brødskiver, litt salat og druer. Omanomnom..! Tørka champignon er digg altså! SÅ masse umami, og sammen med suppa ble det ganske så himmelsk! :)

På kvelden når det var på tide med godis, poppa jeg popkorn til oss. Morten satt og gomla godteri da. Men det frista meg ikke i det hele tatt. Jeg syntes bare han var teit som ikke kunne droppe det akkurat første lørdagen jeg ikke skulle ha godis.. :P Men det gikk jo bra da!

Den uvelheten jeg kjente på når vi var på Prana, har jeg i grunnen kjent på store deler av uka. Hvis det har gått litt for lenge mellom måltidene, har jeg blitt uvel, fått vondt i magen og jeg har måttet spise ganske raskt. Jeg jobber fremdeles med å finne en balanse slik at jeg unngår å bli så uvel. Jeg har og vært en del trøtt, men jeg har virkelig slitt med å sovne på kvelden, så det er tydeligvis en del prosesser i gang i kroppen min. Jeg bruker gjerne halvannen time+ før jeg sovner, og det er litt slitsomt når man skal opp tidlig pga avtaler. Men jeg har nå kommet meg gjennom uka med stil! Det er nok rett og slett abstinenser jeg kjenner på. At kroppen lurer på hva som skjer og hvor søtsakene er når den trenger en liten pick-me-up. Hehe.. Det går seg til etterhvert! :)

Har kjent på litt søtsakertrang da. Det er ikke så rart når Morten skulle være snill på tirsdag og kjøpte is til seg selv og tok med en til meg og.... Den skal få lov til å ligge fint i fryseren, heeeeelt til Sankthans. Men det har virkelig gjort ting mer utfordrende for meg. For den isen er såååå god! Har tenkt så mange ganger, at eeeen liten teskje ikke gjør noe. Men jeg kan ikke. Punkt 1, så bryter jeg løftet mitt. Punkt 2, en liten teskje blir fort til mange små teskjeer :P
Jeg er veldig glad for at Hennig-Olsen har begynt å lage vegansk is som ikke er sorbet da♥ Det gjør at jeg har noe å glede meg til når Sankthans kommer og jeg kan nyte isen :)

En ting som gjør at det er lettere å ikke falle for fristelsen ved å kjøpe en liten sjokolade eller lignende, er at jeg har gått ned 0,5kg på disse dagene. Det gir en god motivasjon :)

I dag har jeg kjøpt inn litt stæsj til helga. Kjøpte en del frukt, jeg skal lage pizza i kveld(må huske å sette pizzadeigen når jeg har skrevet ferdig innlegget), og jeg skal lage litt forskjellige pålegg. Utnytter at jeg har huset for meg selv til å prøve ut nye ting. Denne helgen kommer til å flyyy avgårde med påleggstesting, vårrengjøring(fra gulv til tak), maling, og alt annet jeg har planlagt å få gjort! Shit pommefritt! Men det blir en bra helg♥ Håper jeg får sove godt på nettene sånn at jeg er uthvilt til guttungen kommer hjem på mandag♥

Håper du får en kjempefin helg!
Carpe Vita♥

Skriver man det svart på hvitt, må man holde det..!

I dag hadde jeg en sinnsykt god treningsøkt med super-PT'en min Astrid♥ Altså, jeg tror jeg kommer til å ha problemer med å gå i morra! Hahaha.. Jeg kjenner det allerede, for jeg hadde en god økt selv i går. Vi starter alltid med oppvarming enten på mølla eller på romaskinen, og så har vi en helkropps-styrkerunde før vi avslutter med en god økt på mølla eller romaskinen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg trodde at jeg måtte gi meg i dag, men kroppen klarte alt Astrid sa jeg skulle gjøre. ♥Kroppen altså♥ Det er skikkelig motiverende å ha en PT, og når man klikker så godt som Astrid og jeg gjør, så er det enda mer moro! Hun gjør t.o.m. push-ups gøy, og det har jeg hatet(og unngått) siden barneskolen. Hahaha..
Mens vi trente fikk vi og en god prat om kosthold. Jeg spiser relativt sunt, men i disse produktlanseringstider har det kanskje blitt liiiiiitt mye Oumph ferdigpizza og iskrem fra Hennig-Olsen og Ben&Jerry's. Sååå mye godt, og sååå ikke bra for vektnedgangen.. Hahaha.. Jeg har ikke hatt noe fremgang den siste måneden, så jeg sa at jeg skulle kutte ned på sukkerinntaket og ferdigmaten. Og så bestemte jeg meg for at jeg skal gjøre noe jeg ikke har gjort på mange år. Jeg skal ha....

 

 

 

 

 

 

 

SUKKERSTOPP og GODTESTOPP!!

 

 

 

 

Mens jeg skriver dette, stryker sønnen min meg på armen og sier: "Stakkars deg!". Han er og litt redd for at han ikke skal få noen søtsaker, men han skal få lørdagsgodt som vanlig :) Men jeg har godt av å kutte ut sukker. Jeg føler meg ganske avhengig, og det er jo ikke bra. Så nå er det full skjerpings. Så nå blir det mer mat fra bunnen hele uka, og kun grønnsaker og popkorn(hjemmepoppa i gryte) på lørdagene. Det blir utfordrende, men også veldig gøy :) Tenker at jeg skal bli flinkere til å lage store porsjoner sånn at jeg kan fryse ned til dager hvor jeg ikke orker å stå på kjøkkenet. Det er nok lurt :)

Wish me luck! Neida, dette skal gå bra! Skal ha godtestopp til Sankthans, men jeg kan spise en av de digge, veganske kroneisene på 17.mai :) Det er jo et must! Går det så bra som jeg håper, så kan det godt hende at jeg bare fortsetter. Men unntak av et lite kakestykke i bursdager og sånt da.

Carpe Vita folkens!♥

 

I dag har jeg bada i havet!

Jeg kødder ikke! Eline på Tvillingmafiaen sa at hvis noen bada i dag, så skulle hun og gjøre det. Challenge accepted! Så etter trening kjørte jeg rundt for å finne en plass jeg kunne bade og filme i fred. Etter å ha kjørt rundt en stund, endte jeg opp ved Kitron. Var stort sett et tynt islag på vannet, men jeg fant et fint område uten is. Og jeg bada! Eller dyppa meg. Rett under 3 grader er KALDT! Det var rett og slett som tusen nåler som stakk meg når jeg gikk opp av vannet, men etterpå var det superdeilig! Jeg fikk varmen i meg ganske raskt siden sola skinner, så it's all good!

Tror du meg ikke?
Du finner videoen på Regnbuekaos sin Facebook-side :) Jeg livestreama siden det tross alt er 1.april i dag ;)

Ha en fin dag, og;

Carpe vita!

Hvorfor kan man ikke bare respektere hverandre?

Jeg skulle egentlig ha lagt ut dette i går, men dagen fløy avgårde og plutselig var det natta!

Jeg har fundert veldig på hvordan jeg skulle skrive dette innlegget. Først skulle det bli et skikkelig heftig anti-mobbinginnlegg, men så gikk jeg litt bort fra det. Jeg fikk normalpuls igjen ;) Men det blir antimobbing på en annen måte...

Jeg har en veldig klok sønn(sa mammaen objektivt..Hahaha..). Han er 10 1/2 og prater om politikk og andre ting som opptar ham. Han er tøffere i lillefingertuppen, enn det jeg var på den alderen. Når jeg sier tøff, så tenker jeg ikke på tøff i trynet, ypper til kamp-tøff, men rettferdighetstøff. Stå for det han mener-tøff.

I mammauka lever han plantebasert. Dette valget tok han i fjor, 9 år etter jeg ble vegetarianer, 3 år etter jeg ble veganer. Jeg har hele tiden sagt at det er opp til ham. Han må ta de valgene han ønsker basert på det han mener er rett, ikke hva jeg mener eller pappaen mener. Når det gjelder hva han spiser altså. Han er fremdeles et barn, så han må rettledes og han kan ikke gjøre hva han vil. Men i hvert fall. I går gikk han med Vegan-caps(og han er sååå stolt av den!) og skoleklokka rakk ikke å ringe inn til første time engang før han hadde fått slengt ukvemsord etter seg. Han var kjempefortvila og ringte meg med tårer i øynene. Jeg sa at han måtte jo ikke gå med capsen om han ikke ville. Men etter nøye gjennomtenkning bestemte han ser for å gå med capsen. Eller som han sa: "Jeg tenkte på James Aspey, og så tenkte jeg F**k it! Jeg går med den!" Og resten av dagen gikk kjempefint! Det var bare på morra'n at folk var frekke. Ellers fikk han bare komplimenter.

Men denne situasjonen fikk meg til å tenke. Når barn slenger fra seg styggheter kommer det gjerne fra en plass. Det får meg til å undre på hva menneskene rundt disse barna har sagt om veganere. Og ikke minst hva slags veganere disse menneskene har møtt som har gjort at de sitter med disse inntrykkene. For veganere er like forskjellige som alle andre. Fellesnevneren vår er bare at vi har bare tatt et standpunkt hvor vi sier at vi vil ikke bidra til lidelse. Og det er jo et ganske fredelig standpunkt. Vi velger å få næringsstoffene våre fra planteriket. Men det er utrolig nok en av de mest provoserende valgene man kan ta! Ny-veganere er faktisk redde for å si ifra til omgivelsene at de har blitt veganere. Og hvorfor det? Det er fordi selv om det stort sett går bra, så er det alt for mange som blir møtt med motstand og ukvemsord. Mennesker som lever på Pepsi Max og Grandiosa blir plutselig ernæringseksperter og mener at det kan umulig være sunt å være veganer! Hva med proteiner, kalsium, B12, D-vitamin? De får burgere vifta opp i ansiktet med spørsmålet: "Får du ikke lyst til å ta en bit? Mmmm... Smaker sååå godt!". Sannheten er at det er mer protein i 100 gram linser, enn det er i 100 gram karbonadedeig. Det er mer kalsium i 100 gram grønnkål, enn det er i 100 gram lettmelk. Det er flere kjøttetere som har B12-mangel enn veganere fordi vi er klar over at vi må ta B12. De fleste kjøttetere sjekker ikke nivåene sine før de må ta sprøyter.(Og dyra får faktisk B12-tilskudd i fôret iom at de står inne store deler av året og jorda ute er så uttømt for næringsstoffer.) Alle mennesker på den nordlige halvkule må ta D-vitamintilskudd i månedene med bokstaven R i seg(f.o.m. september t.o.m. april), men de fleste gjør ikke det. Men veganere gjør det, for de er mer obs på det. Dermed er det det flere kjøttetere enn veganere som har vitamin D-mangel. Og angående burgeren(og andre ting) som blir vifta oppi ansiktene våre(enten fysisk eller verbalt), når man har kuttet ut kjøtt er det av en grunn. Vi ser ikke på dyr som kilde til mat, selv om de som spiser kjøtt gjør det. Og etter hvert lukter virkelig ikke kjøtt godt. Det lukter kvalmt. Samme med egg og ost. Det er ubehagelig å bli møtt på den måten og det grenser til trakassering. Noen måneder etter at jeg ble veganer, bestemte jeg meg for å smake på en rute melkesjokolade. Jeg ELSKET sjokolade. Men jeg klarte såvidt å spise den ene ruta. Det smakte fjøs. For meg smaker vegansk sjokolade 1000 ganger bedre! Og det er fordi sansene våre endrer seg. Ting smaker mer når man er veganer. Jeg kan ha mindre krydder i maten enn de rundt meg, for smakssansen min er forsterka. Lukter jeg før ble sulten av, gjør meg kvalm. Ostesmørbrød laget i mikroen? Jeg spiste så mye av det før, men nå brekker jeg meg nesten av lukta.

Jeg vet det at veganere ikke er de eneste som opplever dette. Det er en gjennomgående trend i samfunnet at de som skiller seg ut, opplever motstand. Hvorfor det? Kan vi ikke bare akseptere at vi alle går våre egne veier? Så lenge man ikke skader andre, så burde man få lov til å gjøre sin greie. Kardemommeloven vet dere ;)

Ha en nydelig dag og carpe vita♥

Det kan hende at jeg provoserer noen nå men...

Jeg kom over denne videoen på Facebook:

https://www.facebook.com/22WordsPresents/videos/951144531718194/

Jeg skjønner hvorfor denne videoen er rørende, og jeg skjønner hvorfor den blir delt i bauer og kanter. Men jeg har noen innvendinger.

1) Det å sende opp ballonger er skikkelig miljøskadelig. Nå havnet disse ballongene på verandaen til et ektepar, men det er ikke selvsagt. De kunne ha hekta seg fast i trær, havnet i en innsjø/havet og forurenset der. De kunne ha blitt spist av dyr og dyrene kunne ha blitt kvalt og dødd. Eller av fisker. Båndet ballongene var festa i, kunne ha gjort det samme.

2) Det var utrolig snilt gjort av ekteparet å sende gaver til familien. Det varmet meg langt inne i hjerterota. Men at disse gavene lissom skulle komme fra pappaen i himmelen?! Ungene på (jeg tipper) 3 og 5 år var overlykkelige over at pappaen hadde mottatt ballongene og brevet de sendte, og at han hadde sendt de gaver tilbake. Virkelig?? De kommer til å være så glade i gavene pappaen sendte, og sette veldig pris på de, helt til den dagen de skjønner at det ikke går an å sende gaver fra himmelen. Da vil gavene miste den sentimentale verdien, helt til de kan sette pris på at fremmede sendte gavene til dem. Men frem til den dagen kommer de til å krangle med venner om hvor gavene kommer fra, for noen av vennene har garantert foreldre, som foretrekker sannheten over et eventyr. Som kommer til å si til sine barn at det er umulig at pappaen har sendt gavene fra himmelen.
Jeg husker hvordan det var å være liten og helt sta på hva som var riktig. Jeg husker krangler med venner på barneskolen. Jeg tviler på at det er noe som har endret seg på alle disse årene.
Hvorfor kunne ikke mammaen si at det var det ekteparet som hadde sendt gavene? Altså, jeg er helt for at ting skjer av en grunn. Jeg er tilbøyelig til å tenke at ballongene endte opp hos ekteparet av en grunn. Og det er en fin ting til å si til et barn. Jeg kjenner jeg er veldig glad for at ikke mamma fortalte meg eventyr om at pappa sendte meg meg ting. Jeg hadde blitt kjempeskuffet og veldig lei meg om hun hadde gjort det. Jeg hadde nok blitt sint og, og følt meg forrådt.

Og før noen spør: Jeg har aldri fortalt sønnen min historier om julenissen, tannfeen eller påskeharen. Han har aldri trodd at babyer kommer med storken. Og han vokser opp som en helt topp unge. Vi har pratet om det i fjor, om han skulle ønske at jeg hadde latt ham tro på julenissen osv. Som den reflekterte gutten han er så sa han at på noen måter, så skulle han ønske det. Men han hadde og følt at han ikke kunne ha stolt på meg når sannheten kom ut, så nei. Han er glad for at jeg alltid har vært ærlig med ham.

Håper du har en fin dag :)

Carpe vita♥